Når vi nå går inn i den tredje skoleuken, har det vært fantastisk å se barna våre vokse med selvtillit og glede i alle deler av lokalsamfunnet vårt. Fra de yngste elevene våre som oppdager verden med nysgjerrighet, til tigrene i 1. klasse som starter nye eventyr, til elevene våre på videregående som bygger sterke ferdigheter i engelsk og utover, har hver klasse startet året med energi og spenning. Samtidig har kunstlæreren vår delt forskning på kunstterapi og minnet oss på hvordan kreativitet kan støtte barns motstandskraft og velvære. Vi gleder oss til å se flere av disse meningsfulle øyeblikkene etter hvert som skoleåret utfolder seg.

Før barnehagen: Tre uker med små triumfer!

Kjære foreldre,

Vi har nettopp fullført våre tre første uker sammen i førskolen, og for en reise det har vært! Starten var fylt med store følelser og nye tilpasninger, men vi er så stolte av å kunne fortelle at de små tar små, men meningsfulle skritt hver dag. Deres voksende nysgjerrighet skinner gjennom, og det har vært hjertevarmende å se dem utforske, lære og le sammen.

I løpet av de siste to ukene har klasserommet vårt summet av spennende, praktiske aktiviteter som er utformet for å fremme tidlig læring på gledelige måter. Barna dro på skattejakt, lagde vakre håndverk og koste seg masse under ballongdansefesten vår! Vi introduserte også tidlig matematikk ved å utforske tallet én gjennom lekne oppgaver som Q-tipsmaling og fargesorteringsaktiviteter.

I tillegg har vi lært om følelser gjennom morsomme, interaktive spill og oppdaget ansiktsdelene – vår tullete potethodevenn brakte masse latter! Hver aktivitet er nøye planlagt for å oppmuntre til kreativitet, selvtillit og tilknytning.

Vi er så stolte av førskoleelevene våre og ser frem til flere eventyr sammen. Takk for din fortsatte støtte mens vi tar disse første spennende skrittene i læringen.

En knallstart for 1. klasse Tigers

Det nye skoleåret har begynt, og Tiger-klassen i 1. klasse har hoppet rett inn i læringen. med spenning og energi. I løpet av den første uken hadde Tigers en spesiell«møte og hilse«med Lion-klassen i 1. klasse. Det var en fantastisk mulighet for begge klassene til å bli kjent med hverandre, utveksle vennlige introduksjoner og begynne å bygge vennskap og samarbeid som gjør skolesamfunnet vårt så spesielt.

Ved siden av moroa med å møte nye venner, fullførte Tigrene også grunnlinjen sin vurderinger. Disse aktivitetene hjelper lærerne å lære mer om hver elev's styrker og vekstområder slik at leksjonene kan utformes for å støtte alle's fremgang. Den Tigers jobbet med stor fokus og viste hvor klare de er til å skinne i år 1.

Vi begynte også å utforske vår første naturfagsenhet, Å prøve nye ting. Dette temaet kunne ikke'ikke være mer perfekt for skolestart! Akkurat som forskere eksperimenterer og undersøker, Tigrene prøver ut nye rutiner, læringsstrategier og kreative måter å dele ideene sine på. Fra Fra praktiske aktiviteter til gruppediskusjoner viser klassen vår allerede en ånd av nysgjerrighet og mot i læring.

Med sin entusiasme, besluttsomhet og samarbeidsevne er 1. klasse Tigrene på vei mot en fantastisk start. Det'Det er tydelig at dette skoleåret vil bli fullt av oppdagelser, vekst og masse moro eventyr!

Nedre SecondærEngelsk som andrespråk:Våre to første uker i tilbakeblikk

Våre to første uker i ESL-klasserommet la et solid grunnlag innenfor Cambridge ESL-rammeverket, der vi balanserte lytting, snakking, lesing og skriving.

I lytting og snakking øvde elevene på å identifisere hovedideer og detaljer, forbedre uttale og naturlig intonasjon gjennom diskusjoner i par og små grupper. Lesing og seing fokuserte på strategier som å skumlese for å finne hovedpoengene, skanne for detaljer og forutsi hva som kommer videre ved hjelp av tilgjengelige tekster for å bygge selvtillit. I skriving begynte elevene å skrive enkle, grammatisk korrekte korte avsnitt som fokuserte på detaljerte beskrivelser.

Høydepunkter fra uke to viser jevn fremgang: elevene brukte forståelsesstrategier på kortere avsnitt, deltok i snakkerunder om hobbyer og daglige rutiner, og forbedret notattaking under lytteoppgaver. Vokabularutvikling fokuserte på kjerneord relatert til hverdagshandlinger, skoleliv og familie, forsterket gjennom spredt øvelse. Grunnleggende grammatikk – presens enkel, samsvar mellom subjekt og verb og grunnleggende ja/nei-spørsmålsdannelse – hjalp elevene med å uttrykke ideer tydeligere muntlig og skriftlig.

Spesiell anerkjennelse går til Prince, 8. klasse, for lederskap i gruppediskusjoner og veiledning under en avsnittsbyggende aktivitet. Shawn, 7. klasse, har vist prisverdig konsekvent lytting og notattaking, og har produsert konsise sammendrag som skal deles med klassen. Fremover skal vi beskrive personer og steder, snakke om språk og kultur, og introdusere en rekke fremtidsformer.

Kunstterapi for barn i utfordrende miljøer: Lindring av stress og støtte emosjonelt velvære

Barn som vokser opp i vanskelige miljøer – enten det er familiekonflikter, fortrengning, sykdom eller overveldende akademisk press – bærer ofte på psykologisk og fysiologisk stress som påvirker utviklingen deres. Slike barn sliter ofte med angst, irritabilitet og konsentrasjonsvansker. Kunstterapi gir en unik vei til å håndtere disse utfordringene.

I motsetning til en vanlig kunsttime er kunstterapi en strukturert terapeutisk prosess ledet av trente fagfolk, der kreativ utfoldelse blir et redskap for helbredelse og regulering. Nye vitenskapelige bevis støtter dens effektivitet i å forbedre humøret, redusere stress og øke motstandskraften.

Vitenskapen bak kunstterapi

Kunstterapi engasjerer både kroppen og hjernen. På et biologisk nivå har flere studier vist reduksjoner i kortisol – det primære stresshormonet – selv etter korte kunstskapende økter. For eksempel rapporterte Kaimal et al. (2016) signifikant reduksjon i kortisol etter bare 45 minutter med visuell kunstskaping, noe som fremhever kunstens evne til å roe ned kroppens stressrespons. Tilsvarende fant Yount et al. (2013) at innlagte barn viste reduserte kortisolnivåer etter ekspressiv kunstterapi sammenlignet med standard behandling. Disse funnene tyder på at kunstskaping bidrar til å regulere kroppens stresssystemer.

Utover fysiologi påvirker kunst også emosjonelle og kognitive prosesser. Haiblum-Itskovitch et al. (2018) målte hjertefrekvens og emosjonelle selvrapporter under tegning og maling, og observerte roligere affekt og målbare endringer i autonom opphisselse. Metaanalyser støtter ytterligere kunstterapiens rolle i å redusere angst og forbedre emosjonsregulering hos barn og ungdom, spesielt de som er utsatt for traumer eller kronisk stress (Braito et al., 2021; Zhang et al., 2024).

Mekanismer for helbredelse

Fordelene med kunstterapi for barn i vanskelige miljøer oppstår gjennom flere mekanismer. For det første,eksternaliseringlar barn «sette problemet på papiret». Tegning eller maling skaper psykologisk distanse fra plagsomme opplevelser, og gir dem et trygt rom til å bearbeide følelser. For det andre,nedenfra og oppregulering skjer gjennom repeterende, beroligende motoriske handlinger som fargelegging, skyggelegging eller tegning, som beroliger nervesystemet og reduserer opphisselse. For det tredje,mestring og handlefrihetgjenopprettes etter hvert som barn skaper håndgripelige kunstverk. Å produsere noe unikt fremmer en følelse av kompetanse og kontroll, noe som er viktig for de som ofte føler seg maktesløse i hverdagen.

Nevrografisk tegning som et eksempel

En strukturert kunstmetode som får oppmerksomhet erNevrografisk tegning(også kalt Neurographica®). Denne teknikken ble utviklet av Pavel Piskarev i 2014, og innebærer å lage flytende, kryssende linjer, avrunde skarpe vinkler og gradvis fylle tegningen med farge. Den repeterende og bevisste naturen til prosessen kan ha en meditativ effekt, som støtter ro og selvrefleksjon.

Selv om fagfellevurdert forskning på Neurographica i seg selv er begrenset, passer metoden inn i en bredere familie avmindfulness-baserte kunstintervensjoner, som har vist positive resultater i å redusere angst og forbedre emosjonell stabilitet blant elever (Zhu et al., 2025). Som sådan kan nevrografisk tegning brukes som en praktisk og rimelig aktivitet på skoler, klinikker eller i samfunnsprogrammer, spesielt når den leveres av trente kunstterapeuter.

Konklusjon

Kunstterapi gir barn et kraftig verktøy for robusthet i møte med motgang. Ved å redusere biologiske stressmarkører, roe ned emosjonelle tilstander og gjenopprette en følelse av kontroll, gir kunstskaping en tilgjengelig vei til helbredelse. Selv om det er behov for mer forskning på spesifikke teknikker som nevrografisk tegning, støtter den økende mengden vitenskapelig bevis kunstterapi som en effektiv intervensjon for å hjelpe barn med å navigere i tøffe miljøer med større emosjonell balanse og velvære.

Referanser

Braito, I., Huber, C., Meinhardt-Injac, B., Romer, G., og Plener, PL (2021). En systematisk oversikt over kunstpsykoterapi og kunstterapi hos barn og ungdom. BJPsych Open, 7(3), e84.

https://doi.org/10.1192/bjo.2021.63

Haiblum-Itskovitch, S., Goldman, E., og Regev, D. (2018). Undersøkelse av kunstmaterialers rolle i den kreative prosessen: En sammenligning av kunstskaping i tegning og maling. Frontiers in Psychology, 9, 2125.

https://doi.org/10.3389/fpsyg.2018.02125

Kaimal, G., Ray, K., og Muniz, J. (2016). Reduksjon av kortisolnivåer og deltakernes responser etter kunstskaping. Art Therapy, 33(2), 74–80. https://doi.org/10.1080/07421656.2016.1166832

Yount, G., Rachlin, K., Siegel, JA, Lourie, A., og Patterson, K. (2013). Ekspressiv kunstterapi for innlagte barn: En pilotstudie som undersøker kortisolnivåer. Children, 5(2), 7–18. https://doi.org/10.3390/children5020007

Zhang, B., Wang, Y., og Chen, Y. (2024). Kunstterapi for angst hos barn og ungdom: En systematisk oversikt og metaanalyse. The Arts in Psychotherapy, 86, 102001. https://doi.org/10.1016/j.aip.2023.102001

Zhu, Z., Li, Y., og Chen, H. (2025). Mindfulness-baserte kunstintervensjoner for studenter: En metaanalyse. Frontiers in Psychology, 16, 1412873.

https://doi.org/10.3389/fpsyg.2025.1412873